Arvid Henriksens Volvo PV444
Det skulle ta 10 år før den tilsynelatende hele og fine PV’en kom på veien. Små overraskelser gjorde at det skulle litt mer enn små-puss til for å få bilen i stand. Men så ble den flott til slutt da!
 | |
| Bilde av PV'en tatt i september 2012 |
Historien starter i 2002, da Arvid Henriksen – etter å ha vært medlem i LSVK en god stund, mener at tiden er moden for å anskaffe seg en egen veteranbil. Det måtte bli en Volvo. Det hadde vært familiemerket i all tid – i alle fall siden 1959. Det ble en Volvo PV444 1957 modell. PV444 ble produsert fra 1944, men kun i fåtall før krigen tok slutt. Første offisielle visning av bilen var 1.september 1944 i Stockholm. Når produksjonen av PV444 stoppet i 1958 hadde 196 005 biler blitt produsert, og modellen ble erstattet av PV544. De første årene ble bilen levert med en B4B motor med en rekkefirer på 1.4 liter og 40 hk. Sent i 1955 ble motoren oppgradert til B14A og i 1957 kom B16A (enkel forgasser) og B16B (doble forgassere) motorene. I Arvid sin bil sitter en komfortabel B16A motor.
- «En av grunnene til at jeg kjøpte akkurat denne bilen, er at den hadde få kilometer på baken. Faktisk rundet bilen 42’ km nå i sommer», sier Arvid. Så er også det mekaniske i svært god stand, motor, drivlinje og girkasse bærer preg av lite bruk og godt vedlikehold. På det området har det ikke vært mye jobb.
- «En av grunnene til at jeg kjøpte akkurat denne bilen, er at den hadde få kilometer på baken. Faktisk rundet bilen 42’ km nå i sommer», sier Arvid. Så er også det mekaniske i svært god stand, motor, drivlinje og girkasse bærer preg av lite bruk og godt vedlikehold. På det området har det ikke vært mye jobb.
 |
| Motoren er her uvanlig tilgjengelig, og viste seg å være i god stand |
Det selvbærende karosseriet derimot, krevde mer arbeid enn antatt. Ikke noe uvanlig over det for så vidt, men her var det mye å ta tak i. Fra og med dørene og bakover måtte det omfattende arbeid til. Høyre dør ble kuttet horisontalt midt på, og et donorstykke sveiset inn. Det faktum at den nye selvlagde døren passet bedre i døråpningen enn originaldøren, er en av de tingene Arvid er mest fornøyd med.
– «Bakskjermene var så rustene at jeg kunne dra de rett av, uten å løsne en skrue», forteller Arvid. De moderate mengdene med lakkbobler på bakpartiet, skjulte store områder i dårlig forfatning. Det resulterte i to ting. Først kjøpte Arvid en ’66 Mustang (importert fra California) rett etter Volvoen, fordi han raskt innså at det skulle ta mange år før Volvoen rullet på veien. Den nært opptil perfekte Mustangen ble kjøre-og treffbilen, mens Volvoen ble plassert i garasjen for oppussing. I 2004 ble det kjøpt inn en donorbil fra Halden. Før den ble solgt videre, bidro den med mange plater til hovedbilen – skjermer, deler av dører, støtdempere og ikke minst fikk den bulkete bakluka en erstatning. Andre karosserideler har blitt kjøpt i Sverige hos VP-Autoparts (www.vp-autoparts.com) i Fristad. Et svensk selskap som har det meste av Volvo-deler.
 |
| Her er mye gjort - merk sveisen og skjøten midt på døra. |
Det har blitt mye rustsveising; utallige timer har gått med siden 2002. Arvid har gjort så å si alt selv. Etter en tid med mye grunnarbeid etter kjøpet, falt motivasjonen. Det ble en periode hvor det ikke skjedde så mye med bilen, men heldigvis trengte ny arbeidsiver seg på etterhvert og det ble gøy å jobbe på bilen igjen.
 |
| Pussing pussing pussing |
Å klargjøre en bil for lakkering er langt fra det morsomste som finnes (forfatterens totalt subjektive mening, er at det er dønn umulig å være lenger unna definisjonen av moro). Arvid fikk hjelp med pussejobben før lakkering. Det viste seg at grunnarbeidet var langt unna godt nok; her var mer innsats nødvendig for å få et anstendig ytre. Nye 6 uker med iherdig pussing ble gjort før lakken ble lagt på. Fargen skal være som den originale blanke, sorte uten klarlakk, og finishen ble upåklagelig. En bil som skinner!
Etter lakkeringen var ferdig, var det bare kosejobb igjen – montering. Bilen ble trukket om innvendig i original blå/grå fargekombinasjon. Setene ble demontert – trekk tatt av, renset og sydd sammen på nytt. Riktig bra har det blitt. Ikke perfekt, ifølge Arvid selv, men mer enn godt nok.
- «Under prøvekjøringer, var bilen langt fra god å manøvrere», sier Arvid. De 15 tommers diagonaldekkene gjorde bilen stive og vanskelig å holde på veien. Nå er dekkene byttet ut med radialdekk i samme dimensjon, med smalstripede white walls. Det er en helt annen verden å ratte, direkte nydelig. Pene hjulkapsler er det også, som står veldig bra til den sorte billakken. Solfrid supplerer at setene – vel, de kunne gjerne vært litt annerledes. Det er en bil uten sikkerhetsbelter, og setene har lite (les: ingen) sidestøtte, så man blir lett et offer for Sentripetalakselerasjon* i svinger eller annen råkjøring. – «Som å sitte på en stor sopp», sitat slutt. Den siterte, hun ønsker å være anonym.
Det elektriske anlegget, 6 volt sådant, var i god stand. Det sitter ingen radio i bilen, men Arvid har fått tak i en FM radio som går på 6V – den er klar for montering. I modell-løpet til PV444 endret frontruten seg fra delt til hel. Den hele kom først i 1958 på PV’en, så på denne bilen er ruten delt.
Første prøvetur ble gjennomført på en Grans-kasse, da setene ikke var montert. For ordensskyld, dette var kun for å snu bilen på gårdsplassen. Første skikkelige prøvetur gikk til Mosserød i slutten av mai, og den ble turen benhørlig dokumentert av Astrid Henriksen på tunet deres.
Etter lakkeringen var ferdig, var det bare kosejobb igjen – montering. Bilen ble trukket om innvendig i original blå/grå fargekombinasjon. Setene ble demontert – trekk tatt av, renset og sydd sammen på nytt. Riktig bra har det blitt. Ikke perfekt, ifølge Arvid selv, men mer enn godt nok.
- «Under prøvekjøringer, var bilen langt fra god å manøvrere», sier Arvid. De 15 tommers diagonaldekkene gjorde bilen stive og vanskelig å holde på veien. Nå er dekkene byttet ut med radialdekk i samme dimensjon, med smalstripede white walls. Det er en helt annen verden å ratte, direkte nydelig. Pene hjulkapsler er det også, som står veldig bra til den sorte billakken. Solfrid supplerer at setene – vel, de kunne gjerne vært litt annerledes. Det er en bil uten sikkerhetsbelter, og setene har lite (les: ingen) sidestøtte, så man blir lett et offer for Sentripetalakselerasjon* i svinger eller annen råkjøring. – «Som å sitte på en stor sopp», sitat slutt. Den siterte, hun ønsker å være anonym.
Det elektriske anlegget, 6 volt sådant, var i god stand. Det sitter ingen radio i bilen, men Arvid har fått tak i en FM radio som går på 6V – den er klar for montering. I modell-løpet til PV444 endret frontruten seg fra delt til hel. Den hele kom først i 1958 på PV’en, så på denne bilen er ruten delt.
Første prøvetur ble gjennomført på en Grans-kasse, da setene ikke var montert. For ordensskyld, dette var kun for å snu bilen på gårdsplassen. Første skikkelige prøvetur gikk til Mosserød i slutten av mai, og den ble turen benhørlig dokumentert av Astrid Henriksen på tunet deres.
 |
| Aller første test, etter 10 år i garasjen. |
I sommer har det blitt mye kjøring og glede. Norsk sommer (type kort) til tross, har det blitt noen mil. Disse gamle bilene har alltid noe som må tittes på; det er stort sett et eller annet som ikke fungerer helt slik man skulle ønske. Men det er ikke mye på vinter-agendaen for denne Volvoen. Det eneste måtte være å montere FM radioen, og skulle Arvid komme over en 4-trinns girkasse fra en nyere bil, så kan det tenkes at den vil erstatte den originale 3-trinnskassa.
Vet du om en slik 4-trinnskasse fra en nyere PV544 – si ifra til Arvid, så han har litt å gjøre i vinter.
Takk til Arvid og Solfrid for at jeg fikk lov å skrive noen ord om bilen og prosjektet.
Det er en imponerende jobb du har gjort her, Arvid!
Morten Høyseth
classic-cars-codex.blogspot.no
*Har du glemt hva Sentripetalakselerasjonen er? Dette er ofte tolket som sentrifugalkraften, som egentlig ikke er noen kraft. Les mer f.eks. her: http://no.wikipedia.org/wiki/Sentripetalakselerasjon
Kunne du tenke deg en Volvo PV?
I skrivende stund (23/11-12) så finnes det 7 PV’er på Finn.no. Kun én av disse er PV444, de andre er PV544. Prisene varierer fra 39.000 til 99.000. Utfra bildene og historikken ser det ut som prisen varierer i forhold til realitetene – tilstand. Med unntak av PV444 modellen, som virker svært gunstig priset i forhold til tilstand (55.000).
Vet du om en slik 4-trinnskasse fra en nyere PV544 – si ifra til Arvid, så han har litt å gjøre i vinter.
Takk til Arvid og Solfrid for at jeg fikk lov å skrive noen ord om bilen og prosjektet.
Det er en imponerende jobb du har gjort her, Arvid!
Morten Høyseth
classic-cars-codex.blogspot.no
*Har du glemt hva Sentripetalakselerasjonen er? Dette er ofte tolket som sentrifugalkraften, som egentlig ikke er noen kraft. Les mer f.eks. her: http://no.wikipedia.org/wiki/Sentripetalakselerasjon
Kunne du tenke deg en Volvo PV?
I skrivende stund (23/11-12) så finnes det 7 PV’er på Finn.no. Kun én av disse er PV444, de andre er PV544. Prisene varierer fra 39.000 til 99.000. Utfra bildene og historikken ser det ut som prisen varierer i forhold til realitetene – tilstand. Med unntak av PV444 modellen, som virker svært gunstig priset i forhold til tilstand (55.000).
