Grevlingløpet 2013

Det var igjen duket for Grevlingløpet i Sandefjord 18.august 2013. Oppstart, som vanlig, i
badeparken kl. 11:00. At det var færre biler i år enn i fjor, var ikke overraskende da værgudene ikke akkurat var på arrangørenes side. Det var grått og regnet jevnt. Allikevel stilte nærmere 70 kjøretøy til start, og det ble et flott løp.

Selv om folk holdt seg under tak og paraplyer mye av tiden før start, var det mange kjentfolk å se. Biler en ikke hadde sett før, som man bare måtte vite mer om, og biler man har sett før og trenger å få oppdatert seg på – siste repprasjon, siste tur osv. – her var det historier til å lage et dusin Øystein Sunde sanger.

Med vindusviskerne på satte vi av sted ut fra badeparken og la ut på den 62 km lange ferden. Vindusviskermotoren fikk sammenbrudd forrige helg; det var både bra og nødvendig å ha viskere som fungerte denne dagen. Løypa hadde 5 poster, 3 ubemannede quiz poster og 2 ferdighetsposter. Løypa var, som tidligere år, godt merket hele veien og særdeles godt beskrevet. Her er det vanskelig å kjøre feil.

Volvoen en av de første til å starte Grevlingløpet

Da det var quiz format på de to første postene, gikk disse unna på rekordtid da det regnet og det ikke innbydde til hverken kaffeslabberas og eller småprat – vi krysset av og kjørte videre til post tre. Denne også en quiz oppgave, denne på Stokke Bygdetun. Dette er en kjempested, så synd at det regnet – her er det strålende når været er litt bedre. Det ble uansett både pølse og vaffel her, mens vi gikk og tittet i smia og på museene. Et flott sted å legge en post; håper det ikke blir siste gang.

Tross vått vær, godt oppmøte

Hvis man ser på løpet som en konkurranse som man vil vinne, så stiller man på forskjellige premisser på slike quiz – de uten og de med smart-telefoner. Kan du bruke nettet via mobilen til å søke opp svarene, så går det relativt greit å få rette svar. Hva med å ha bemannede poster, hvor man må svare på 5 spørsmål der og da?

Fantastisk Packard - til høyre Reidar Henriksens A-Ford

Når vi kjørte mot post fire (halvveis i løpet), så lettet været og vi så til og med glimt av sol. Post fire var en rygge-øvelse, og undertegnede var langt fra den hvasseste til å plassere hekken. I motsetning til ellers i livet, så mener jeg at hekken var større enn den faktisk var.

Fra Kodal så gikk løypa langs smale, men interessante veier mot toppen av Andersbonnveien i Kvelde. Her var det balansering og samtidig mutterskruing som gjaldt. Like etter vi forlot posten, fikk den flotte BMW Isetta’en med tilhenger, problemer og ble stående på grusveien noen kilometer før mål. Det var trist, men de fikk litt hjelp og forhåpentligvis fikk de kommet seg til mål, og hentet bilen på henger.

Den kromen var spenstig

En kilometer senere, ble det stopp igjen, da sønnen vår ble akutt bilsyk og kastet opp tre ganger før vi klarte å stoppe. Da var det ut med én sønn, et bilsete, tre tepper, en duk og alt annet som var i umiddelbar nærhet av den ulykkelige passasjeren. Uten å gå nærmere i detalj, kan jeg melde om en spennende lukt i bilen resten av turen.

Bilen, en Jaguar Mk2 3.8 mod fra 1962, gikk ellers knirkefritt – ikke en ulyd eller antydning til sure miner fra den aldrende damen.

Her følger litt flere bilder fra arrangementet.