Grevlingløpet 2013

Det var igjen duket for Grevlingløpet i Sandefjord 18.august 2013. Oppstart, som vanlig, i
badeparken kl. 11:00. At det var færre biler i år enn i fjor, var ikke overraskende da værgudene ikke akkurat var på arrangørenes side. Det var grått og regnet jevnt. Allikevel stilte nærmere 70 kjøretøy til start, og det ble et flott løp.

Selv om folk holdt seg under tak og paraplyer mye av tiden før start, var det mange kjentfolk å se. Biler en ikke hadde sett før, som man bare måtte vite mer om, og biler man har sett før og trenger å få oppdatert seg på – siste repprasjon, siste tur osv. – her var det historier til å lage et dusin Øystein Sunde sanger.

Med vindusviskerne på satte vi av sted ut fra badeparken og la ut på den 62 km lange ferden. Vindusviskermotoren fikk sammenbrudd forrige helg; det var både bra og nødvendig å ha viskere som fungerte denne dagen. Løypa hadde 5 poster, 3 ubemannede quiz poster og 2 ferdighetsposter. Løypa var, som tidligere år, godt merket hele veien og særdeles godt beskrevet. Her er det vanskelig å kjøre feil.

Volvoen en av de første til å starte Grevlingløpet

Da det var quiz format på de to første postene, gikk disse unna på rekordtid da det regnet og det ikke innbydde til hverken kaffeslabberas og eller småprat – vi krysset av og kjørte videre til post tre. Denne også en quiz oppgave, denne på Stokke Bygdetun. Dette er en kjempested, så synd at det regnet – her er det strålende når været er litt bedre. Det ble uansett både pølse og vaffel her, mens vi gikk og tittet i smia og på museene. Et flott sted å legge en post; håper det ikke blir siste gang.

Tross vått vær, godt oppmøte

Hvis man ser på løpet som en konkurranse som man vil vinne, så stiller man på forskjellige premisser på slike quiz – de uten og de med smart-telefoner. Kan du bruke nettet via mobilen til å søke opp svarene, så går det relativt greit å få rette svar. Hva med å ha bemannede poster, hvor man må svare på 5 spørsmål der og da?

Fantastisk Packard - til høyre Reidar Henriksens A-Ford

Når vi kjørte mot post fire (halvveis i løpet), så lettet været og vi så til og med glimt av sol. Post fire var en rygge-øvelse, og undertegnede var langt fra den hvasseste til å plassere hekken. I motsetning til ellers i livet, så mener jeg at hekken var større enn den faktisk var.

Fra Kodal så gikk løypa langs smale, men interessante veier mot toppen av Andersbonnveien i Kvelde. Her var det balansering og samtidig mutterskruing som gjaldt. Like etter vi forlot posten, fikk den flotte BMW Isetta’en med tilhenger, problemer og ble stående på grusveien noen kilometer før mål. Det var trist, men de fikk litt hjelp og forhåpentligvis fikk de kommet seg til mål, og hentet bilen på henger.

Den kromen var spenstig

En kilometer senere, ble det stopp igjen, da sønnen vår ble akutt bilsyk og kastet opp tre ganger før vi klarte å stoppe. Da var det ut med én sønn, et bilsete, tre tepper, en duk og alt annet som var i umiddelbar nærhet av den ulykkelige passasjeren. Uten å gå nærmere i detalj, kan jeg melde om en spennende lukt i bilen resten av turen.


Bilen, en Jaguar Mk2 3.8 mod fra 1962, gikk ellers knirkefritt – ikke en ulyd eller antydning til sure miner fra den aldrende damen. 

Her følger litt flere bilder fra arrangementet.

En hvit Ford Transit hadde dagens flotteste setetrekk - heklet i bestemor-ruter.

Ikke mange å se av Triumph Herald her til lands.

Vel overstått tur - gutta fikk med seg flotte premier etter god innsats. Da er det på sin plass med kaffe.

Sjelden flott Riviera

Gamlebilene på rekke og rad - kan være Bjørn Sand sin Ford som er nummer to i rekken.

Flottere blir det ikke!

Påmeldingsbua - to hjelpsomme og smilende damer møtte alle som meldte seg på.

Vi sees på Grevlingløpet i 2014!

Snart tid for Grevlingløpet 2013

Fra Grevlingløpet i 2012.

I morgen, 18.august kl 11:00 , går det årlige Grevlingløpet av stabelen i Sandefjord. Det blir neppe like mange
Vi stiller iallefall, ikke minst siden vindusviskerne nå fungerer igjen.

Håper på et hyggelig arrangement, fine biler, vær og folk.
biler som i fjor, på grunn av værmeldingen som spår regn. Men den har tatt feil før, så vi satser på 30 varmegrader og skyfri himmel (vel, noe midt mellom det og 15 grader med regn hadde vært flott).

Mer informasjon om løpet på klubbsidene: http://lsvk.lmk.no/Grevlingløpet.htm .

Jaguar wiper motor problems

At the last event we attended, it started to rain. No drama in that, just switch the wipers on – but no response. All dead. Wiper motor being more than nice to have, this required immediate attention.

Not the cleanest inside of a motor I've seen.
This is before the actual work got started

Not being too familiar with the Jaguar Mk2’s electrical system (yet – I have a feeling I will get to know it more in details), it took quite some time to figure this out. Also new motors are hard to find (sticking to the original style) and/or expensive.  On other classic cars I’ve normally ended up with having to replace the wiper engine or the switch.

First thing was checking the fuse box. It was dirty; a cleanup was required.  The two fuses were both intact. Another thing was that other elements connected to the fuses were working, so this was not likely to be the problem anyway.

There was no response when toggling the switch on the dashboard, so I continued there. Unscrewing the two thumb-screws in the mid-section, tilting the section down. Good thing to remove the cigar lighter and key first.  Unscrewed the switch, removed the leads and checked all connections. Seems to be all good – could still be the switch itself.

Focus move to the original wiper motor. First thing noticed – the ground cable was broken. This was replaced, still no action. Opened up the top of the wiper motor via the two screws. These goes through the box, so be careful when removing. Inside it was a mess, the cables and connecting points were awful – almost no cable left, most 90% thorn of, also at the point where all the cables came out of the box, the isolation was gone on half the cables – short cut mania. The brushes were checked ok, the rotor was cleaned. First some half-gentle cleaner fluid, and dried off with high pressure air. Cables going out of the box, 6 in all, where replaced (some soldering needed – requires a steady hand), and extra isolation was applied where they exit the box.

New test. Ignition on, then the switch. Hey – it worked, wipers moving as they should. But what?? I could not stop the wipers again – they kept going as long as the ignition was on. Not exactly what I wanted. Ok, the ground was pulled off, and the wipers stop. Still the hand break light/ignition lamp inside the car, was going from fully lighted to half bright in interval, even though nothing should pull power. A short cut? One by one I pulled the bullet connectors applied to the incoming cables to the wiper motor. One cable triggered the ignition lamp to stay normal. This cable went through the motor, via a connection point, and out a hole in the bottom of the box and further in the wiper mechanism. And there it was, the short cut. Isolation totally worn off, shortcutting the point where the cable went out of the motor box, to ground. Cable replaced. Wiper worked perfectly (or as it should, at least).
It made sense, because the wiper motor is screwed to the engine bay’s side with thick rubbers due to the engine/motor shaking when running, thus the isolation on the exit point of this particular cable gets some stress over time.

Anyway – case closed – ready for rainy days again.


How electric motors work - explained here: http://en.wikipedia.org/wiki/Electric_motor

Norgesløpet 2013

Trine Lise ved siden av Jaguaren - begge like flotte

I år var det Agder Motorhistoriske Klubb som sto for Norgesløpet. Det ble arrangert 1.juni, med oppstart og målgang på Travparken like øst for Kristiansand. Sørlandet viste seg fra sin beste side – rammen kunne ikke vært bedre.

For oss, som kom tilreisende fra Vestfold, ble det vårens vakreste eventyr. Vi overnattet på Quality hotel i nærheten av travparken og dyreparken. Strålende sol gjorde at vi kunne bade ute i bassengene – det var sydenstemning.

Det var ikke bare været som var bra, det var også avviklingen av løpet. Arrangørene hadde gjort en kjempejobb med organisering! Det var satt av romslig plass til hver bil på Travparken, og man hadde god tid til å nyte synet av de flere hundre veteranbilene som stilte til start. Mange flotte biler.

Relativt blankpolert

Løypa var flott gjennom typisk sørlandslandskap langs sjø og over heier. Det var en relativt lang løype på ca 96,5 km. Oppgavene på postene underveis var veldig fine – akkurat passe tidkrevende – akkurat passe vanskelige. Været var bra underveis, bortsett fra en mørk sky som kom med litt regn og torden. Akkurat når vi kjørte gjennom dette været, ved Birkenes, slo lynet ned i en låve rett ved løypa. Dessverre brant låven ned, tross iherdig innsats fra folk i nærheten og brannvesen. Hovedhus, folk og dyr slapp heldigvis med skrekken (mer her: http://www.nrk.no/sorlandet/sa-lavetaket-rase-sammen-1.11057556).

Flotteste MGA jeg har sett.

En av kontrollpostene, var sjekk påbudt utstyr i bilen – f.eks. refleks-vest. Lur oppgave, som andre klubber har adoptert. Ingen kommentar forøvrig til hvordan det gikk med oss på denne posten.

Bilene ble delt inn i grupper etter alder, slik at man konkurrerte mot likesinnede.
Premieutdelingen ble en suksess – vi fikk 2.plass i klassen, og svigers for første plass i løpet.

Premiefangst

Flotte pokaler ble delt ut, og det var en stolt 4-åring, som hentet prisen. Når det gjelder barn, så var det utfra det jeg kunne bedømme få barn med i bilene. Oppgavene var stort sett ikke så lette for barn å delta i. Dette med barnevennlighet er noe som har blitt viktig for oss, siden vi har barn, og ser hvordan barna blomstrer når de kan løse oppgaver og delta.

En ting som var litt trist, var at det manglet mange under premieutdelingen. En god del av de som skulle fått premier, var ikke tilstede, og det var synd.

Det var festmiddag på kvelden, dette deltok ikke vi på grunnet at vi hadde med sønnen vår, men vi hørte at dette var hyggelig, med godt selskap og god mat. 

Kristiansand på 1940-tallet? Her stemmer det meste.

Vi kjørte Jaguaren i dette løpet (http://classic-cars-codex.blogspot.no/2012/10/my-jaguar-mk2.html) . Den fungerte strålende, bortsett fra en artig bensinlekkasje på hjemreisen. Ingen fare bortsett fra at vi måtte kjøre med solid gjennomtrekk for å lufte.
Nydelig tur – strålende arrangement.

Kjent positur?

En Jensen av de sjeldene - flott motorlyd!

Reidar Henriksen sin nydelige Ford A modell - bilen som også vant løpet.

Flower power!